Veslejuleftan

Tradisjon tro var det i år også en sammenkomst veslejuleftan. Tradisjonen ble startet for tre år siden, da Knut, Hallgrim og Endre satt foran peisen på hytta til Knut. Sånn i halv 11 tiden fikk jeg en telefon fra gutta, hvor de lurte på om jeg kunne komme ned med 10 liter vann. De skulle lage irish, og alle hadde sett Fritt Vilt, og turte dermed ikke gå ned i mjøsa for å hente vann selv. Det hele utartet seg til å bli en riktig så trivelig kveld, og vi ble enige om at en ny tradisjon var født.
I fjor var antallet deltagende doblet, og i år utspant det seg stor usikkerhet i forkant, siden knut hadde leid ut hytta. Skulle det ikke bli noen veslejuleftan-feiring i år?
Heldigvis kan tradisjoner være fleksible, og hele selskapet ble flyttet ned til en stor gamme/gapahuk. Her ble det tent bål, spist reinsdyrslever, prata mye sjitsnakk, og drukket enda mer sterkt, og på det meste var det 30 stykker som var med på festilighetene.







Frida synes pipa til peisen var litt "snøgglik" på meg, og tok tak i den for å støtte seg litt. Det førte til en finfin 2. gradsforbrenning på fire fingre og hånda i en snøball resten av kvelden. Da vi etterhvert kom hjem, var det rett inn på pasienthandboka.no, hvor vi lærte at slike brannskader skulle smøres inn med aloevera og pakkes inn i gassbind.




Nå kjenner jeg at ribbelukta sniker seg rundt hjørnet her, og det er vel snart på tide å hoppe i julekjolen. Eventuelt forsøke å smyge meg inn i den.
Men før det ønsker jeg alle en riktig god julekveld.
Håper den ikke kommer som på kjerringa.