I går natt satt jeg oppe og plundra med visumsøknad. Siden jeg skal drive med behandling av pasienter, var det mye ekstra jeg måtte sette meg inn i, og det hjalp ikke veldig på tålmodigheten at internett klikka da jeg var 1 steg ifra å få sendt inn søknaden.
Det var da jeg kom en selv-lurings-idè.
Jeg tenkte, ja dette er vanskelig, MEN, det kunne vært mye verre!
Jeg overbeviste derfor meg selv om at jeg tidligere hadde søkt om samme type visum, bortsett fra at den gangen var det under helt andre forhold.
Tankegangen ble derfor ca slik: ”Jau jau dette er komplisert, men det er uansett ikke noe imot da jeg måtte søke visum til Haiti. Den gangen var jeg serbisk, tidligere tuberkulose pasient med to smuglerdommer og korrupsjon på rullebladet.
Vips, triks, på null komma niks så ble det å søke visum til Australia med tomt rulleblad og god helse som 1. klasse pensum å regne.
Derfor, hvis du synes noe er uoverkommelig, er det bare å huske tilbake på den gangen du "gjorde" noe innen samme kategori som var enda mer uoverkommelig. Da føler du plutselig at du lett kan mestre hva som helst.
Skal du gjøre noe litt vanskelig/plundrint idag? Prøv gjerne ut denne selv-lurings-metoden og la meg få vite hvordan det gikk!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Jeg skulle gå fra Carl Berner (en jeg har noe på gang med) og hjem og tenkte at "nå blir jeg banka opp", for det var ganske seint. Men, så forandra jeg innstilling, og tenkte at "du er på en varm plass, det er lyst og vakkert, og du er glad". Så gikk jeg. Og vips, så var jeg hjemme.
Detta skal eg teste ut!
Legg inn en kommentar